Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Ny dom fra lagmannsretten | Arbeidstakere har ikke rett til å beholde vilkår etter tidligere tariffavtale ved overgang til ny tariffavtale

Borgarting lagmannsrett avsa 28. august 2020 dom i tvist knyttet til arbeidsgivers overgang fra én tariffavtale til ny tariffavtale. Saken reiste spørsmål om hvorvidt vilkår i den tidligere tariffavtalen hadde blitt «transformert» slik at disse var blitt en del av de individuelle avtalevilkårene for hver enkelt arbeidstaker, som dermed også gjaldt etter at den tidligere tariffavtalen hadde opphørt. Dette er generelt blitt omtalt som tariffavtalens individuelle ettervirkning.
Arbeidsliv og offentlig sektor Arbeidsrett/personvern

I den konkrete saken hadde Grefsenhjemmet, et privat sykehjem i Oslo, meldt seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke og inn i NHO. I den forbindelse gikk man over fra tariffavtale under Virke til tariffavtale under NHO. Norsk sykepleierforbund fremmet krav om at stabiliseringstillegget, et særskilt lønnstillegg som ble gitt ansatte med mer enn henholdsvis 4 og 12 års ansiennitet, skulle videreføres også etter opphøret av Virke-avtalen. Grefsenhjemmet avslo kravet.

For domstolene anførte arbeidstakerne at tarifforpliktelsen til å betale stabiliseringstillegget ikke falt bort selv om tariffavtalen som fastsatte tillegget bortfalt. Grefsenhjemmet anførte på sin side at det ikke var grunnlag for å oppstille en regel om individuell ettervirkning av tariffavtaler der én tariffavtale avløses av en annen.

Lagmannsretten konkluderer med at det ikke eksisterer en generell ulovfestet regel om individuell ettervirkning for tariffavtaler. Hensynene bak systemet med tariffavtaler taler etter lagmannsrettens syn mot at de skal ha en ettervirkning i det individuelle arbeidsforholdet. En slik ettervirkning ville være egnet til å underminere tariffavtalens forutsigbarhet og funksjon, i tillegg til at det ville skape utfordringer for de kollektive tarifforhandlingene. Lagmannsretten peker også på at rettstekniske hensyn taler mot en slik ettervirkning, ettersom dette ville kunne medføre uklarhet om hvilke rettigheter som faktisk gjelder.

Lagmannsretten presiserer at man ikke tar endelig stilling til muligheten for individuell ettervirkning i situasjoner der arbeidstakerne havner i en situasjon med tariffløshet – altså der tidligere tariffavtale opphører uten å bli erstattet med ny tariffavtale. Det presiseres imidlertid at også for disse tilfellene fremstår det som usikkert om det er grunnlag for slik ettervirkning utover det som fremgår i eksplisitte lovbestemmelser. I tilfeller som det denne saken gjaldt, der tidligere tariffavtale avløses av ny tariffavtale, er retten tydelig på at det ikke er rom for individuell ettervirkning.
I tråd med dette fant lagmannsretten, som tingretten, at arbeidstakerne ikke hadde krav på stabiliseringstillegget etter overgang til ny tariffavtale.

Det har lenge vært uenighet i juridisk teori om spørsmålet om individuell ettervirkning av tariffavtaler, og avgjørelsen gir dermed en viktig avklaring på et praktisk og prinsipielt spørsmål. Det er imidlertid ikke usannsynlig at saken vil bli anket, slik at en endelig avklaring fortsatt ikke er sikret.