Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Ny veileder om publisering av innsideinformasjon ved fysisk krafthandel

I juni i år publiserte Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) en ny veileder som skal hjelpe aktørene i kraftmarkedet å vurdere hva slags informasjon som er innsideinformasjon etter reglene om markedsadferd. Veilederen er basert på en ekstern rapport utarbeidet av DNV GL på oppdrag for RME. Veilederen tar for seg 17 tenkte tilfeller, og gir anvisning om hvordan disse skal vurderes opp imot de sentrale kriteriene for hva som utgjør innsideinformasjon. I denne artikkelen knytter vi noen overordnede refleksjoner til denne veilederen, og gir en oppsummering av hva vi oppfatter er de viktigste generelle prinsippene som kommer til uttrykk i veilederen.
Fornybar energi og grønn vekst Energirett

Artikkelforfatterne er partner og leder av Kluges fornybaravdeling Eeva Kantanen, og assosiert partner Johan Svedberg som begynner i Kluge 17. august. Johan har bred erfaring fra finansregulatorisk arbeid, og har tidligere skrevet publikasjoner om innsideinformasjonsbegrepet.

Aktørene må etablere egne rutiner og retningslinjer for de vurderingene som kreves

Reglene om markedsadferd i kapittel 5 i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) pålegger markedsaktørene en straffsanksjonert plikt til å offentliggjøre innsideinformasjon. Overtredelse av bestemmelsene kan dermed ha alvorlige konsekvenser for aktørene, og etterlevelse av regelverket er også viktig for å sikre tillit til prisdannelsen og effektiviteten i kraftmarkedet. Dette tilsier at kravene til aktørene bør utformes så presist og tydelig som mulig, og etterlate minst mulig rom for tolkningstvil.

I praksis er dette selvsagt en tilnærmet umulig ambisjon. Det er likevel prisverdig at RME søker å gi mer praktisk veiledning. Veilederen bidrar til å tydeliggjøre hvilke vurderingstemaer som er sentrale ved anvendelse av regelverket, og i enkelte av merknadene gir RME uttrykk for synspunkter som har god praktisk verdi for aktørene. Samtidig skulle vi gjerne sett at RME var mer eksplisitte i å uttrykke hvilke generelle prinsipper eller hovedhensyn de vil basere seg på, og gjerne også ga uttrykk for tydeligere konklusjoner på hvert av eksemplene. DNV GL sin rapport inneholder mer utfyllende vurderinger og konklusjoner, men lite av det er kommentert i veilederen. Det er derfor uklart i hvilken grad RME deler disse synspunktene.

Som rettskilde er veilederen neppe særlig tungtveiende, da den i høyden kan anses som et uttrykk for et forvaltningsorgans rettsoppfatning. I og med at veilederen i liten grad gir uttrykk for RMEs rettsoppfatning, er det enda mer tvilsomt hvilken verdi den vil ha rettslig sett. Vi tror likevel at veilederen er et nyttig innspill til aktørene når de skal etablere sine egne retningslinjer for hvilken informasjon som skal offentliggjøres og når. Nedenfor gir vi en oversikt over hvilke generelle prinsipper og hovedtyper av tilfeller vi mener kan utledes av veilederen.

Noen generelle prinsipper for offentliggjøring av innsideinformasjon

Første prinsipp: Informasjon om utfall og planlagt utilgjengelighet som berører anlegg over terskelverdiene på 100 MW/200 MW og som omfattes av kravene i transparensforordningen, må alltid offentliggjøres. Her er det med andre ord overlapp med publiseringskravene i NEM kapittel 5. Også annen type informasjon, og informasjon om anlegg under terskelverdiene, kan imidlertid utgjøre innsideinformasjon. Det er for disse tilfellene aktørene bør etablere klare retningslinjer for de vurderinger som driftssentralen/den som er ansvarlig for offentliggjøring, må utføre. (Se innledningen til veilederen.)

Andre prinsipp: Informasjon om en hendelse anses som utgangspunkt som presis dersom det er rimelig sannsynlighet for at hendelsen vil inntreffe. Usikkerhet om varigheten av hendelsen tilsier ikke at informasjonen ikke er presis. (Se blant annet RMEs kommentarer til case 2, 3 og 17)

Tredje prinsipp: Aktørene må alltid offentliggjøre innsideinformasjon før de kan handle på informasjonen, herunder endre allerede innsendte bud. (Se RMEs kommentarer til case 13, 14 og 15.)

Oversikt over typer av informasjon

Alle tilfellene som gjennomgås i RMEs veileder er i realiteten variasjoner av noen hovedtyper informasjon. Det er derfor mulig å utlede følgende prinsipper for hvilke typer informasjon eller hendelser som normalt skal anses som «informasjon» i forskriftens forstand og som må offentliggjøres dersom kravene til innsideinformasjon er oppfylt (presis informasjon; ikke offentlig tilgjengelig; merkbar prispåvirkning):

Type hendelse/informasjon  

Krav til offentliggjøring

Referanse til case

Endring i kapasitet som skyldes tekniske forhold som medfører utilgjengelighet i eget anlegg. Skal offentliggjøres 1, 2, 7 og 8 
Endring i kapasitet som skyldes andre utenforliggende forhold, for eksempel:
i) Konsesjonsvilkår
ii) Streik
iii) Feil i overføringsnettet 
Skal offentliggjøres, forutsatt at slike forhold gjør at anlegget teknisk og fysisk ikke kan driftes i henhold til kapasitet. 6, 9, 10 og 12
Endring i kapasitet som skyldes kommersielle forhold eller vurderinger, herunder:
i) Endring i vannverdi som følge av restriksjon i annet annlegg
ii) Redusert drift på grunn av svekket økonomi
iii) Egne analyser, strategier og handlingsplaner 
Skal som utgangspunkt ikke offentliggjøres, da det kun er hendelser som medfører at anlegget teknisk sett er utilgjengelig
som skal meldes. Markedsaktørens egne handelsstrategier eller planer skal ikke anses om innsideinformasjon. Veilederen gir i case 3 og 4 ikke anvisning om hvilken aktør som må offentliggjøre informasjonen om fysiske restriksjoner som påvirker vannverdi i flere anlegg, men hovedregelen må være at dette påligger aktøren som eier eller kontrollerer anlegget, jf. NEM § 5-3 (1). Eierne av andre kraftverk som påvirkes kan imidlertid ikke handle på informasjonen før den er publisert av eieren av kraftverket.
3, 4, 5 og 16 
Endringer i kapasitet pga avtalevilkår? Case 11 i veilederen mangler angivelse av hvilken informasjon som eventuelt er innsideinformasjon, men ser man på DNV GLs rapport fremkommer det at caset gjelder frivillig avtalte tilpasninger i driften av kraftverket. Dette er en type hendelse som ikke medfører at anlegget teknisk eller fysisk ikke kan driftes som forutsatt, og har etter vårt syn klare fellestrekk med hendelser som skyldes kommersielle forhold eller vurderinger: Kraftverket kan teknisk og fysisk produsere til full kapasitet, men eier velger, av hensyn til en inngått avtale, å tilpasse produksjonen. Det kan derfor argumenteres for at denne typen informasjon faller utenfor det aktøren er pliktig til å offentliggjøre. RME har i sin veileder ikke vurdert disse spørsmålene, men tilsynelatende konkludert med at informasjonen normalt skal offentliggjøres. I praksis kan det uansett være greit av flere hensyn at aktøren sørger for at informasjon om de avtalte begrensningene gjøres offentlig tilgjengelig. 11