Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
vannkraft

Uklar overgangsordning for anleggsbidrag i regional- og sentralnett?

Fra og med 1. januar 2019 ble regelverket for anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnettet endret, slik at det skal kreves anleggsbidrag fra både innmatingskunder og uttakskunder som utløser investeringer også på disse nettnivåene. Unntaket er dersom kunden faller innunder overgangsordningen i forskrift om kontroll av nettvirksomhet («kontrollforskriften») § 16-12. Det har imidlertid vist seg at et av kravene for at innmatingskunder skal omfattes av denne ordningen – at kunden har fått innvilget «nødvendig konsesjon» – ikke har et helt klart innhold.
Fornybar energi og grønn vekst Energirett

Hva menes med «nødvendig konsesjon»?

Innføringen av anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnett innebar en betydelig økning i de kostnadene innmatingskunder må ta høyde for når de utløser investeringer i nettet. I NVEs rapport 67/2018 punkt 6.13.3 kommer det frem at overgangsordningen er ment å «sikre at aktører som har kommet langt i prosessen mot tilknytning skal få ferdigstilt sitt prosjekt etter dagens regler, selv om tilknytning skjer etter at nye regler er trådt i kraft 1.1.2019». Terskelen for hvilke prosjekter som anses for å ha kommet langt nok i prosessen mot tilknytning er i kontrollforskriften § 16-12 første ledd bokstav a) definert slik at «nødvendig konsesjon» må være innvilget før 1. juli 2018. Det fremgår ikke av forskriftens ordlyd om uttrykket «konsesjon» henviser til konsesjon gitt i henhold til energiloven, eller om det siktes til også andre konsesjoner, som for eksempel vassdragskonsesjon.

Ettersom den valgte formuleringen er «nødvendig konsesjon», og ikke «nødvendige konsesjoner», kan det være naturlig å anta at det siktes til én konsesjon. Det vil da være mest nærliggende at «nødvendig konsesjon» betyr anleggskonsesjon etter energilovens kapittel 3. På den annen side vil det for vannkraftverks vedkommende ofte også være «nødvendig» med vassdragskonsesjon etter vassdragsreguleringsloven. Vassdragskonsesjonen er en kritisk konsesjon for prosjektet, og styrende for om det kan realiseres eller ikke. Hvorvidt denne konsesjonen er gitt eller ikke har dermed stor betydning for prosjektets modningsnivå. Hensynene som ligger til grunn for overgangsregelen tilsier dermed at det for disse kraftverkene kan være vel så naturlig å anse uttrykket «nødvendig konsesjon» for å henvise til at kraftverket må være gitt vassdragskonsesjon før 1. juli 2018.

Hva innebærer kravet om at kunden «har fått innvilget» nødvendig konsesjon før 1. juli 2018?

Uavhengig av hva som skal anses som «nødvendig konsesjon», medfører formuleringen om at kunden må ha «fått» slik konsesjon før 1. juli 2018 en ytterligere uklarhet. Må de(n) konsesjonen(e) det bygges og/eller drives i henhold til være de(n) samme som ble gitt før 2018? Dette spørsmålet gjør seg gjeldende der opprinnelig konsesjon bortfaller, men ny konsesjon innvilges på samme eller tilnærmet like vilkår, ved overføring av konsesjon til ny eier, eller der det av ulike årsaker har vært ønskelig eller nødvendig med en litt annen løsning enn det opprinnelig ble gitt konsesjon for.

Ordlyden i kontrollforskriftens § 16-12 første ledd bokstav a) er ikke til hinder for at vilkåret anses oppfylt selv om et prosjekt først har fått en konsesjon, som så blir endret eller omgjort før kraftverket blir bygget. Dermed er det heller ikke gitt at endringer i konsesjonen(e) etter 1. juli 2018 innebærer at innmatingskunden faller utenfor overgangsordningen. Sett i lys av formålet med overgangsordningen – å sikre forutsigbarhet for langt fremskredne prosjekter – burde det avgjørende være hvorvidt konsesjonen(e) som ble gitt før 2018 og konsesjonen(e) kraftverket faktisk bygges/drives i henhold til, i det vesentlige utløser de samme investeringene. Gjør de det, mener vi det er god grunn til å la innmatingskunden falle innunder overgangsregelen.

Et moment som kan sies å tale mot denne løsningen, er overgangsordningens avgrensede natur. Det er tross alt neppe ønskelig at det skal være uten betydning for om man faller innunder overgangsordningen dersom utbyggingen eller idriftsettelsen er vesentlig bak skjema. Slik vi ser det, ivaretas imidlertid dette hensynet av kontrollsforskriften § 16-12 (1) bokstav b), som krever at «kunden er tilknyttet, gitt økt kapasitet eller bedre kvalitet før 1. juli 2022». Da er det ikke nødvendig – og heller ikke åpenbart ut fra regelverket – at det skal gjelde et absolutt krav om at konsesjonen som det til slutt bygges eller drives etter, må være den samme som den som opprinnelig ble gitt.

Behov for en avklaring – overgangsordningen kan omfatte flere enn den gir inntrykk av

Begge disse spørsmålene vil kunne ha betydning for hvilke innmatingskunder som faller innunder ordningen, og en avklaring vil dermed kunne ha store økonomiske implikasjoner. Noen av spørsmålene som overgangsregelen reiser er aktualisert i en sak om uenighet om anleggsbidrag knyttet til et småkraftverk i Steigen kommune, som nå er til behandling hos RME. Spørsmålene kan være relevante for flere prosjekter, og vi håper at saken kan bidra til avklaring.