Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Koronaviruset – aktuelle problemstillinger for arbeidsgivere

Spredningen av koronaviruset reiser en rekke ulike spørsmål og problemstillinger for arbeidsgivere. Dette kan være knyttet til sikring av drift, trygging av virksomhetens interesser, begrensning av smitte og ivaretakelse av arbeidstakere. Vi har laget en kort oppsummering av noen av de mest aktuelle problemstillingene akkurat nå.
Koronavirus Arbeidsrett/personvern

Stenging av skoler og barnehager

Hva har ansatte som må være hjemme med barn ved stengte barnehager/skoler krav på?
Det anbefales å forsøke å finne fleksible løsninger i dialog med den enkelte arbeidstaker, f.eks. ved å legge til rette for arbeid hjemmefra og fleksibel arbeidstid. Dersom dette ikke er mulig, har NAV ved en oppdatering 12. mars 2020 på sine hjemmesider lagt til grunn at arbeidstaker har rett på omsorgspenger etter folketrygdlovens § 9-5 - § 9-9. 

Omsorgspenger omtales ofte som «sykt barn dager».

Fakta om omsorgspenger
Når man har ett eller to barn som er 12 år eller yngre, har foreldre 10 omsorgsdager hver per kalenderår. Disse omsorgsdagene finansieres av arbeidsgiver.

Når man har tre barn eller flere som er 12 år eller yngre, har man 15 omsorgsdager hver per kalenderår. De 10 første dagene finansieres av arbeidsgiver. Deretter finansieres 5 dager av folketrygden.

Enslige forsørgere og foreldre til kronisk syke har et utvidet antall dager med omsorgspenger. Arbeidsgiver betaler her også kun de første 10 dagene.

Arbeidstid

Kan arbeidsgiver pålegge overtid?
Arbeidsgiver kan pålegge overtid der det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6. Et slikt behov vil f.eks. kunne være grunnet i fravær blant ansatte som følge av stengte skoler og barnehager, karantene og sykdom. Ekstraordinære bestillinger grunnet situasjonen og økt behov for antall ansatte på arbeid i virksomheter med en særlig beredskapsrolle knyttet til smittevern/helsehjelp, vil være andre situasjoner som omfattes av lovens vilkår om pålagt overtidsarbeid.

Reiser

Har arbeidstakere rett til å endre fastsatt ferie som følge av smittefare i ferielandet?
Arbeidstaker har ikke krav på å få endret ferie som allerede er fastsatt. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan imidlertid selvsagt bli enige om slik endring.

Kan arbeidsgiver nekte arbeidstaker å dra på ferie til et sted som vil utløse karantene etter myndighetenes retningslinjer?
Det alminnelige utgangspunktet er at arbeidsgiver ikke kan sette begrensninger knyttet til bruken av arbeidstakers fritid. Som arbeidsgiver kan man imidlertid oppfordrer alle ansatte til å avstå fra reiser, i tråd med myndighetenes anbefalinger.

Myndighetene har nå pålagt karantene i 14 dager for alle som kommer fra reiser utenfor Norden. I lys av dette vil arbeidsgiver i utgangspunktet kunne pålegge arbeidstakere å avstå fra reiser som vil utløse karantene i tråd med myndighetenes råd, i den grad arbeidstaker ikke har mulighet til å arbeide hjemmefra. Dette følger av den ulovfestede lojalitetsplikten. Det må imidlertid gjøres en individuell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, da det ikke kan utelukkes at arbeidstaker vil kunne ha saklige grunner for en slik reise.

Dersom arbeidstaker til tross for arbeidsgivers pålegg allikevel reiser, vil dette kunne utgjøre en ordrenekt som vil kunne medføre arbeidsrettslige reaksjoner. Arbeidsgiver vil videre, som et utgangspunkt, ikke ha lønnsplikt i den etterfølgende karanteneperioden. Fleksible løsninger kan avtales også her, f.eks. ved at arbeidstaker har hjemmekontor. Arbeidstaker kan videre ha krav på sykepenger, dersom det etter en medisinsk vurdering antas å være en risiko for at vedkommende er en smittebærer av koronaviruset.

Permittering

Kan virksomheten permittere arbeidstakere som følge av koronaviruset?
Permitteringen må være saklig og nødvendig. Dette betyr at permitteringen må være begrunnet i at arbeidstakerne for en begrenset periode ikke kan sysselsettes på en for bedriften forsvarlig måte. Dette kan være tilfellet der koronaviruset medfører driftsmessige forstyrrelser av midlertidig art for bedriften, f.eks. grunnet manglende vareleveranser som medfører at driften blir forsinket eller stopper opp, sviktende omsetning grunnet f.eks. nedgang i antallet kunder, bestillinger og oppdrag, avlysninger av arrangementer grunnet myndighetenes tiltak osv. Dette må imidlertid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Kan virksomheten permittere arbeidstakere grunnet karantene/sykdom?
Dersom flere av de ansatte og/eller nøkkelpersonell blir syke eller settes i karantene, vil dette kunne medføre at virksomheten ikke kan sysselsette de øvrige arbeidstakerne på en økonomisk forsvarlig måte. Dersom det heller ikke er mulig å omdisponere arbeidskraften midlertidig for å løse situasjonen, vil dette kunne gi adgang til permittering.

Hva er varslingsfristen ved permittering?
Hovedregelen er at varslingsfristen er 14 dager. Ved uforutsette hendelser kan imidlertid fristen settes til to dager. Situasjonen for den enkelte virksomhet som følge av koronaviruset vil kunne omfattes av dette, avhengig av de konkrete omstendighetene. Akutt mangel på deler, råvarer eller nødvendige elementer/kvalifisert personell, plutselig frafall av kunder, oppdrag og bestillinger samt avlysning av alle arrangementer virksomheten får sine inntekter fra, vil kunne utgjøre slike uforutsette hendelser som godtgjør en den kortere varslingsfristen.

Nye permitteringsregler
I pressekonferanse 13. mars annonserte regjeringen flere tiltak som skal lette den økonomiske byrden for virksomheter i forbindelse med permittering:

  • Perioden der arbeidsgiver er lønnspliktig før den ansatte går over på dagpenger kuttes fra 15 til to dager. Dette innebærer at staten nå tar en større del av regningen ved permittering for virksomhetene.
  • Karensdagene i forbindelse med permittering fjernes. Vanligvis er det tre karensdager mellom permitteringstiden og dagpengetiden der arbeidstaker må vente på å få utbetalt dagpenger. Nå blir altså karensdagene fjernet og arbeidstaker har krav på dagpenger fra første dag.
  • Kravet til reduksjon i arbeidstid for å få dagpenger under permittering reduseres fra krav om 50 prosent arbeidsreduksjon til nå 40 prosent.

 

Interrestert i flere artikler relatert til koronaviruset? Se denne siden for mer informasjon