Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Lys med refleksjon

Endringer i permitteringsregler, og fremgangsmåten ved permittering

Fredag 13. mars la regjeringen frem en rekke tiltak for å bøte på de økonomiske konsekvensene av COVID-19. Siden da har det pågått forhandlinger mellom partiene på Stortinget. Stortinget har i dag, 16. mars, blitt enige om midlertidige tiltak som skal begrense både arbeidsgivers og arbeidstakers økonomiske tap som følge av koronaviruset. Nedenfor finner du de arbeidsrettslige tiltakene Stortinget har blitt enige om.
Arbeidsrett/personvern Koronavirus

Vi registrerer også at det er en usikkerhet blant våre klienter om hvordan man skal gå frem rent praktisk for å gjennomføre en permittering. Nederst i dette nyhetsbrevet finner du derfor en helt skissemessig oversikt over de viktigste punktene i en permitteringsprosess. 

1. Arbeidsgiverperioden reduseres fra 15 til to dager

Fra 1. januar 2019 har arbeidsgiver hatt en plikt til å dekke de ansattes lønn i de første 15 dagene av permitteringsperioden (arbeidsgiverperioden).

I dag vedtok Stortinget at arbeidsgivers lønnsplikt midlertidig reduseres fra 15 til to dager. Dette innebærer at staten tar en større del av utgiftene ved permitteringer. Den økonomiske oppsiden for virksomhetene blir dermed raskere realisert og virksomhetene kan raskere tilpasse kostnadene i møte med fallende inntekter.

Endringene vil tre i kraft så snart lovendringene er endelig vedtatt. For permitteringer som er iverksatt før ikrafttredelsen, vil de allerede påløpte dagene av arbeidsgiverperioden regnes med. Sagt med andre ord; dersom arbeidsgiverperioden ved ikrafttredelsen er avviklet med seks dager, vil arbeidsgiverperioden etter lovendringen anses som avsluttet.

2. Ventetidsperioden på tre dager opphører

Etter at arbeidsgiverperioden opphører har ansatte som har søkt om dagpenger tidligere måttet vente tre dager før dagpengene ble utbetalt. Disse ventedagene er nå midlertidig opphevet. De ansatte vil dermed gå over på dagpengerettigheter etter folketrygdloven umiddelbart etter utløpet av arbeidsgiverperioden på to dager.

3. Kravet til redusert arbeidstid endres fra minimum 50 prosent til minimum 40 prosent

Etter arbeidsgiverperioden fritas arbeidsgiverne fra lønnsplikten i inntil 26 uker innenfor en 18-månederperiode. I denne perioden kan de permitterte motta dagpenger etter folketrygdloven § 4-7, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt.

Regjeringen har foreslått at kravet til arbeidstidsreduksjon for å få rett til dagpenger nå skal reduseres fra 50 prosent til 40 prosent. Dette innebærer at en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uken vil få rett på dagpenger. Ved å tilrettelegge for mer «rullerende permitteringer» vil den økonomiske byrden på den enkelte ansatte også bli lavere. Vi vil komme nærmere tilbake til om Stortinget slutter seg til forslaget om redusert arbeidstid.

4. Full lønn i minimum 20 dager fra permittering

Permitterte arbeidstakere fikk tidligere full lønn i 15 dager. Dette er nå oppjustert med fem dager, slik at arbeidstakere får full lønn i 20 dager. Dette innebærer at staten tar regningen fra dag tre til dag 20. Full lønn er begrenset til en årslønn tilsvarende maksimum 6G.

5. Har arbeidsgiver anledning til å dekke overskytende lønn dersom en permittert ansatt har lønn over 6 G?

Dette er for mange et praktisk spørsmål. Det fremgår ikke direkte av regelverket at det ved permittering er en forutsetning at alle arbeidsgivers ytelser til arbeidstaker innstilles. Det må likevel legges til grunn at det finnes en slik forutsetning.

Grunnlaget for permitteringsinstituttet er at staten av samfunnsøkonomiske årsaker tar over ansvaret når en arbeidsgiver i en tidsbegrenset periode ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser etter arbeidsavtalen. Det er videre en forutsetning for permittering at arbeidsgiver har saklig grunn, og at det er et reelt behov for permitteringen. Regelverket må da forstås slik at NAVs ansvar først slår inn når arbeidsgivers betalingsevne bortfaller, og at det dermed ikke kan skje en tilleggsbetaling fra arbeidsgiver etter at NAV har overtatt ansvaret med mindre det foreligger en delvis permittering. I så tilfelle vil arbeidsgiver ha ansvar for betaling i henhold til gjenværende stillingsprosent. Dersom arbeidsgiver permitterer fullt ut, men likevel foretar faste utbetalinger til sine arbeidstakere, kan konsekvensen bli at det ikke anses å være saklig grunn til permitteringen. Det er klart at permittering uten saklig grunn kan medføre krav om tilbakebetaling fra NAV.

6. Endringer i retten til dagpenger

Etter dag 20 i permitteringstiden skal det innføres en ordning som sikrer personer en inntekt på minimum 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G, og 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G. Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres også til 0,75 G.

7. Endringer i retten til sykepenger

En person som muligens er smittet av koronaviruset, eller som har fått påvist smitte, kan pålegges av det offentlige å holde seg hjemme etter smittevernloven. Dersom vilkårene for sykepenger er oppfylt, må arbeidsgiver betale sykepenger til den ansatte i arbeidsgiverperioden. Staten tar nå en større del av regningen for sykepenger, ved at perioden der arbeidsgiver er ansvarlig for utbetaling reduseres til tre dager. Selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få utbetalt sykepenger fra og med dag fire.

NAV har i et oppdatert rundskriv uttalt seg om retten til sykepenger ved smittefare. I forbindelse med koronaviruset har arbeidstaker rett på sykepenger dersom man antas å være smittet eller det er en risiko for dette. Dette vil kun være som følge av en faglig vurdering av lege, eller fordi kommunelegen har nedlagt forbud mot arbeid på grunn av smittefare. Det innebærer at også ansatte som reelt sett er i stand til å arbeide, men som antas å være smittebærer av koronaviruset, vil ha rett på sykepenger. Andre tiltak for å unngå smittefare må imidlertid undersøkes før sykepenger utbetales, for eksempel muligheten til å jobbe fra hjemmekontor.

8. Endringer i retten til omsorgspenger

Foreldre som må være hjemme med barn fordi barnehage eller skole er stengt på grunn av koronaviruset, har rett på omsorgspenger. Arbeidsgiverperioden for utbetaling av omsorgspenger reduseres nå fra ti til tre dager. Staten tar dermed også her en større del av regningen for arbeidsgiver. Selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få utbetalt omsorgspenger fra og med dag tre.

Hvor mange dager man har rett på omsorgspenger kommer an på omsorgssituasjon, men utgangspunktet har vært at de fleste har rett til ti dager. Det er også vedtatt at de som er hjemme med syke barn og har nådd grensen for omsorgspenger, eller er opp mot grensen, får doblet perioden til 20 dager for hver forelder.

9. Endringene trer i kraft så raskt som praktisk mulig

Lovendringen trer i kraft straks lovendringene er endelig vedtatt. Lovendringene skal til andregangs behandling i Stortinget førstkommende torsdag 19. mars 2020.

Det er usikkert hvor lenge utbruddet av korona vil påvirke norsk økonomi. Endringene i antall lønnspliktdager, ventedager og endring i kravet til arbeidstidsreduksjon foreslås som midlertidige tiltak, og vil gjelde frem til 31. oktober 2020.

En enkel redegjørelse for gangen i permitteringsprosessen

Vi forstår at det kan være uklart hvordan arbeidsgiver skal gjennomføre permitteringsprosessen. Av den grunn gir vi her en enkel redegjørelse for hvordan dere i praksis bør gå frem for å permittere ansatte.

a. Daglig leder initierer prosessen. Normalt har daglig leder ansvaret for å følge opp og gjennomføre prosessen med permittering, og har fullmakt til å permittere. Dersom det ikke allerede er klart at daglig leder har fullmakt, bør styret bestemme dette i et styremøte.

b. Lag en kort redegjørelse om situasjonen. Permittering forutsetter at arbeidsgiver ikke kan sysselsette ansatte. Du bør derfor utforme en skriftlig redegjørelse som forklarer hva som er grunnlaget for permitteringen, som kan brukes i drøftinger med tillitsvalgte og forklare ansatte hvorfor det er behov for permitteringer.

c. Drøfting med tillitsvalgt(e). Daglig leder drøfter med tillitsvalgt hvorfor det er adgang til å permittere, hva som er saklig utvelgelse (f.eks. ansiennitet eller inntjening), og hvordan permitteringen skal skje (bl.a. permitteringsgrad og -lengde). Redegjørelsen nevnt over legges frem for den tillitsvalgte. Det bør lages et referat som dokumenterer hva som ble tatt opp i møtet.

d. Varsel gis. Husk at varsel skal være skriftlig, og skal være bevis for permitteringen overfor bl.a. NAV. Normalt er varselfristen 14 dager før ansatte permitteres. Ved permittering på grunn av uforutsette hendinger er varselfristen 2 dager. Vi mener coronaviruset for svært mange klienter gir grunnlag for å permittere med 2 dagers frist.

e. permitteringer trer i kraft. To dager etter at permitteringsvarsel er levert arbeidstaker trer permitteringen i kraft. I disse to dagen betaler arbeidsgiver selvsagt vanlig lønn.

f. Lønnsplikt i ytterligere to dager. Etter at permitteringen har trådt i kraft, har arbeidsgiver lønnsplikt i ytterligere to dager. Etter disse 2 dagene overtar NAV utbetalingene.

Ta kontakt om dere har spørsmål. Vi bistår gjerne.

 

Interrestert i flere artikler relatert til koronaviruset? Se denne siden for mer informasjon