Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon

Ny dom fra Høyesterett: Innleide arbeidstakere har rett til resultatbasert selskapsbonus på lik linje med fast ansatte

Høyesterett avsa 2. november 2020 dom i tvist knyttet til innleide arbeidstakeres rett til resultatbasert selskapsbonus. Høyesterett slår fast at dersom en arbeidstaker er utleid fra et bemanningsforetak til et selskap som har en bonusordning, har den utleide krav på å få utbetalt bonus fra sin arbeidsgiver, på linje med de ansatte i det selskapet arbeidstakeren er utleid til. Dette gjelder uavhengig av om bonusen beregnes på selskapsnivå hos innleier, og dermed ikke er direkte avhengig av den innleides eget arbeid.
Arbeidsliv og offentlig sektor Arbeidsrett/personvern

To arbeidstakere hadde i en årrekke vært innleid hos Aker BP, fra bemanningsforetaket Semco Maritime. Aker BP hadde en resultatbasert bonusordning for de fast ansatte. De innleide arbeidstakerne mente Semco Maritime hadde plikt til å betale dem samme bonus som de ville fått dersom de hadde vært fast ansatt i Aker BP.

Det rettslige grunnlag for de innleide arbeidstakernes krav var likebehandlingsregelen i arbeidsmiljølovens § 14-12 a første avsnitt, som gir innleide arbeidstakere samme rett til lønn som de fast ansatte i innleieselskapet. Det følger av bestemmelsen at det er bemanningsforetaket (i dette tilfellet Semco Maritime) som skal sørge for at de utleide arbeidstakerne får samme lønn som om de hadde vært fast ansatt i innleieforetaket (i dette tilfellet Aker BP).

De innleide arbeidstakerne anførte at bonusordningen i Aker BP var vederlag for arbeidsinnsats og ikke skilte seg vesentlig fra fast lønn. Bonusordningen falt dermed inn under lønnsbegrepet i § 14-12 a, med den konsekvens at Semco Maritime måtte sørge for at de innleide fikk bonus som om de var fast ansatt i Aker BP.

Semco Maritime på sin side mente at bonusordningen ikke kunne anses som lønn, da den ikke var knyttet til den enkelte ansattes arbeidsutførelse, men til Aker BPs måloppnåelse og resultater. Selskapet viste til at bonusen ikke ble beregnet individuelt, men at ansatte innen samme kategori og med samme ansiennitet fikk samme bonus. Ettersom bonusordningen ikke kunne anses som lønn, falt den utenfor likebehandlingsregelen i § 14-12 a, og Semco Maritime var ikke forpliktet til å betale bonus til de innleide arbeidstakerne.

Høyesterett kom enstemmig til at de innleide arbeidstakerne hadde krav på bonus fra Semco Maritime som om de var fast ansatte i Aker BP.

Høyesterett la i sin vurdering vekt på formålet bak likebehandlingsregelen i § 14-12 a. Regelen må ses i sammenheng med arbeidsmiljølovens hovedregel i § 14-9 om at arbeidstakere skal ansettes fast hos arbeidsgiver. Likebehandlingsregelen skal sikre reell likestilling mellom fast ansettelse og innleie, og slik hindre at reduserte lønnskostnader tjener som motivasjon for å leie inn arbeidskraft. Reell likestilling mellom de to gruppene skal altså sikre at omfanget av innleie ikke undergraver hovedregelen om fast ansettelse.

Høyesterett uttalte videre at lovens forarbeider ikke utelukket at bonusordninger på gruppe- eller virksomhetsnivå kunne anses som lønn etter likebehandlingsregelen. Kjernen i lønnsbegrepet er om ytelsen er vederlag for arbeid, eventuelt et resultat den ansatte selv har stått for. Høyesterett pekte på at bonusordninger vil være omfattet av lønnsbegrepet så lenge det dreier seg om vederlag for arbeid, uavhengig av om det er tale om individuelle bonusordninger eller ordninger på gruppe- eller virksomhetsnivå.

Høyesterett uttalte at også hensynet til et oversiktlig og kontrollerbart lønnsbegrep begrunner at det ikke gjøres noen forskjell mellom individuelle og mer fellesskapsorienterte bonusordninger. Høyesterett ga uttrykk for at rett til likebehandling ved resultatbaserte bonuser på virksomhetsnivå vil sikre at innleie bare benyttes der det er et reelt behov for det.

Høyesterett kom etter en konkret vurdering av Aker BPs bonusordning til at hovedelementet i ordningen var å belønne de ansattes felles prestasjoner som gruppe i løpet av opptjeningsåret. Ordningen var derfor i hovedsak en belønningsordning på virksomhetsnivå for de ansattes samlede arbeidsinnsats. Høyesterett anså dette som en form for resultatlønnsordning og en del av det samlede systemet for vederlag for arbeid. På denne bakgrunn var bonusordningen å anse som lønn og dermed omfattet av likebehandlingsregelen i § 14-12 a. Semco Maritime var dermed forpliktet til å utbetale bonus til de innleide arbeidstakerne, som om de var fast ansatt i Aker BP.

Dommen innebærer at bemanningsforetak må betale bonus til utleide arbeidstakere som om de var fast ansatt i innleieforetaket, også når bonusordningen er på gruppe- eller virksomhetsnivå og dermed ikke er et direkte resultat av den innleides eget arbeid. Dette kan medføre praktiske problemer idet bonus ofte beregnes og utbetales etterskuddsvis. Det er verdt å merke seg at Høyesterett her peker på at bemanningsforetak som inngir tilbud til innleieselskap må ta forbehold om at en eventuell plikt til å utbetale bonus i henhold til senere opplysninger fra innleier, vil bli etterberegnet.

Selskap som leier inn arbeidstakere fra bemanningsforetak må være bevisst på sin plikt til å gi bemanningsforetaket nødvendige opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår i sin virksomhet, herunder også bonusordning på virksomhetsnivå. Innleieselskapet er også solidaransvarlig for den innleides krav på lønn. Dersom den innleide retter krav mot innleieselskapet innen nærmere bestemte frister, skal innleieselskapet betale kravet innen tre uker etter at kravet kom frem.