Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Vannkraft

Nytt i energiretten – første kvartal 2021

Her kan du lese om noen av de seneste endringene i rammevilkår innen energirett, samt enkelte dagsaktuelle saker for aktører i kraftbransjen.
Fornybar energi og grønn vekst Energirett

HØRINGER OG ANBEFALINGER

 

Kommende endringer i EUs regulering av gassmarkedet
Fjerde kvartal i år skal det legges frem en lovgivningspakke for EUs regulering av gassmarkedet, med den hensikt å legge til rette for overgangen til mer miljøvennlige løsninger, slik som hydrogen. I denne forbindelse skal gassmarkedsdirektivet, gasstransmisjonsforordningen og relevante nettkoder for naturgass endres, og et forslag til en forordning om transeuropeiske nettverk på energiområdet er allerede lagt frem. Et svært interessant spørsmål i denne forbindelse, er hvordan man velger å regulere hydrogen.

I høringen «Gas networks – revision of EU rules on market access» som nå er åpen for innspill, åpnes det for å løse dette gjennom endringer i de ovennevnte rettsakter, eller ved å utarbeide en egen rettsakt for hydrogen. Les mer om høringen her

ACER og CEERs anbefalinger for regulering av hydrogen
ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) og CEER (Council of European Energy Regulators) publiserte 9. februar dokumentet «When and How to Regulate Hydrogen Networks?». Dokumentet er det første i en planlagt serie med såkalte Regulatory White Papers i forbindelse med European Green Deal, hvor målet er å bidra til en bedre forståelse av de regulatoriske aspektene av satsningen og de forskjellige mulighetene EU-kommisjonen må ta i betraktning i denne sammenheng.

ACER og CEER trekker frem rammeverket for naturgass og elektrisitet, så vel som telekommunikasjon, som mulige inspirasjonskilder for reguleringen av hydrogen. Videre fremheves at regulering av rene hydrogennettverk burde innføres gradvis og i takt med markedsutviklingen. Midlertidige reguleringsunntak tilsvarende de som gjelder for gass og elektrisitet kan vurderes for å tillate bedrift-til-bedrift-nett uten unødige hindringer, men bør ifølge ACER og CEER trekkes tilbake dersom de motvirker sunn konkurranse. Det anbefales også at eksisterende ressurser som rørledninger og infrastruktur gjenbrukes i størst mulig grad der det er hensiktsmessig ut fra en kost-nytte-analyse, og gjøres på en måte som forhindrer kryss-subsidiering. Les mer om anbefalingen her

Forslag til ny batteriforordning
Som et ledd i EUs handlingsplan for sirkulær økonomi, la EU-kommisjonen frem et forslag til en ny batteriforordning 10. desember 2020. Mer bærekraftige batterier anses som et viktig ledd i den såkalte «European Green Deal».

Direktivet vil stille nye krav til alle batterier som skal selges innenfor EUs grenser, herunder at materialene som benyttes i produksjonen er fremskaffet på bærekraftig vis, at karbonavtrykket dokumenteres og etter hvert reduseres, at batteriene gjenvinnes eller gjenbrukes i langt større grad enn tidligere og at batteriene etter hvert skal inneholde en gitt andel resirkulerte materialer som for eksempel litium og kobolt. Det vil også stilles strengere krav til avfallshåndtering for det som ikke gjenbrukes eller gjenvinnes. Disse kravene vil av hensyn til bransjens tilpasningsmuligheter innføres trinnvis.

Høringsperioden internt i EU gikk ut 1. mars 2021. EU-landene har generelt sett stilt seg positive til målet om en sirkulær tilnærming til reguleringen, men flere har uttrykt bekymring for at urealistiske mål og tidsfrister vil føre til økte administrative kostnader for batteriprodusenter. Kommisjonen har en målsetning om at forordningen skal gjelde fra 1. januar 2022, og arbeidet med regelverket er prioritert av både Europaparlamentet og Europarådet.

Særlig interessant i en norsk kontekst er det at kravet om redusert karbonavtrykk i produksjonen vil kunne gjøre det mer attraktivt for private aktører å anlegge batterifabrikker i Norge, blant annet fordi det her er god tilgang på fornybar energi. Ettersom det er snakk om en ny forordning, vil gjennomføringen av rettsakten kreve endringer også i norsk regelverk, og det vil være mindre handlingsrom for det enkelte lands særegne ordninger sammenliknet med det tidligere direktivet. Miljødirektoratet har derfor lagt EU-kommisjonens forslag ut på høring for innspill fra relevante aktører i Norge, med frist 6. april 2021. Miljødirektoratets høring finner du her

FRA FORVALTNINGEN

 

Konsesjon til kraft fra land til plattformer på Troll og Oseberg
Olje- og energidepartementet har fredag 26. mars gitt Equinor konsesjon etter energiloven og havenergiloven for å tilknytte installasjoner på Troll- og Oseberg-feltet til kraftnettet på Kollsnes.

De konsesjonsgitte anleggene omfatter blant annet 132 kV sjøkabel fra Kollsnes og ut til plattformene, en 132 kV jordkabel til en ny 300/132 kV transformatorstasjon samt en 300 kV jordkabel fra den nye transformatorstasjonen til Statnetts transformatorstasjon på Kollsnes og et nytt 300 kV felt i den eksisterende stasjonen. Av hensyn til forsyningssikkerheten til eksisterende nettkunder på land, skal anleggene tilknyttes transmisjonsnettet på særskilte og midlertidige vilkår om at forbruket kan kobles ut i anstrengte situasjoner i kraftnettet, inntil nettsituasjonen på land tilsier at tilknytning på ordinære vilkår er forsvarlig.

Ny veileder for konsesjonsbehandling av solkraft
Solkraft utgjør per i dag en veldig liten andel av kraftproduksjonen i Norge, men er den kraftproduksjonsteknologien som vokser raskest i verden. NVE forventer en økning i antall konsesjonssøknader i årene fremover, og har derfor den 25. mars publisert en ny veiledning for konsesjonsbehandlingen av solkraft.

Også i Norge øker tempoet i installasjon av solkraft, og i løpet av 202 ble det ifølge NVE installert rundt 40 MW ny solkraft i Norge. Slike anlegg krever anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 dersom de har et spenningsnivå over 1000 V vekselstrøm/1500 likestrøm. Det er typisk mindre anlegg som i dag monteres på bygg som faller under terskelen for konsesjonsplikt. Større solkraftanlegg må derimot gjennom en alminnelig konsesjonsprosess med blant annet konsekvensutredning og høring. NVEs veileder inneholder nyttig informasjon om saksbehandlingsprosessen for konsesjonspliktige solkraftverk og er ment å fungere som hjelp til hovedelementene som skal med i både søknad og konsekvensutredning. Du kan lese mer på NVE sine nettsider her.

Effektivisering av behandlingen av søknader om nettilknytning for kraftkrevende næringer
Det grønne skiftet og ambisjonene om elektrifisering av samfunnet, kombinert med planlagt ny industri, medfører et økende press på kraftnettet. NVE opplever en stor pågang i søknader om å knytte seg til kraftnettet.

For å legge til rette for en mest mulig effektiv saksbehandling har NVE den 11. mars publisert oppdatert informasjon som presiserer hva aktørene må sørge for ha på plass før en konsesjonssøknad om nettilknytning kan behandles. Et særlig problem er at mange aktører sender inn søknad for tidlig og før planene om ny industri er avklart lokalt, og hvor det er usikkert om prosjektene er realiserbare. NVE skriver på sine nettsider at de er opptatt av å bruke sine og fellesskapets ressurser på en riktig måte, og at de derfor ønsker at prosjektene i større grad er avklart lokalt før de kommer til behandling hos NVE. Du kan lese saken på NVE sine nettsider her.

FRA DOMSTOLENE

 

TrønderEnergi AS omfattes ikke av virkeområdet til offentlighetsloven
Oslo tingrett avsa i februar 2021 dom i spørsmålet om TrønderEnergi AS, morselskapet i TrønderEnergi-konsernet, omfattes av offentlighetsloven og dermed må følge reglene om journalføring og innsyn. Tingretten kom til at dette ikke er tilfellet, på bakgrunn av lovens unntaksbestemmelse om selskap som hovedsakelig driver næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private.

Dersom dommen blir stående, vil det kunne bidra til en viktig rettsavklaring. Det foreligger motstridende forvaltningspraksis i klagesaker om innsynsbegjæringer overfor morselskaper i energikonsern. For eksempel har det i tidligere saker vært vurdert slik at morselskapet vurderes som et eget rettssubjekt, uavhengig av datterselskapenes virksomhet. Et resultat av denne praksisen er at vertikalintegrerte konsern har vært behandlet annerledes enn vertikalintegrerte selskaper. I andre saker har imidlertid kraftkonsern vært vurdert samlet, slik at morselskapet anses å drive i direkte konkurranse med andre energikonsern.

Tingrettens begrunnelse for at TrønderEnergi AS omfattes av unntaket baserte seg på at selskapet kun driver kommersiell virksomhet. Sentralt i denne vurderingen sto konsernstrukturen, som innebærer at styrene i de heleide datterselskapene TrønderEnergi Kraft AS og TrønderEnergi Vind AS ikke lenger har noen rolle i konsernets styringsstruktur. Retten pekte blant annet på at konsernsjefen har det overordnede ansvaret for konsernets virksomhet, mens myndigheten for de ulike forretningsenhetene og stabene er delegert til konserndirektørene, slik at det er konsernstyret som fatter alle sentrale beslutninger for konsernet. Selve eierskapet i datterselskapene anses av retten som et ledd i virksomheten til TrønderEnergi AS, slik at aksjegevinster, utbytte og finansinntekter fra datterselskapene må anses innvunnet i næring hvor TrønderEnergi AS er utsatt for direkte konkurranse fra private.

Verdt å merke seg er også betydningen av at TrønderEnergi AS kun eier 40 % av nettkonsernet Tensio AS, som i juli 2019 overtok eierskapet av TrønderEnergi Nett AS. Dette innebærer at TrønderEnergi AS ikke lenger bedriver monopolvirksomhet, som ellers ville kunnet medføre at selskapet ikke ble ansett for «hovedsakelig» å drive næring i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private.

Vindkratmotstandere fikk ikke medhold i krav om midlertidig stans av utbyggingen på Haramsøya
Frostating lagmannsrett forkastet 28. januar 2021 anken i forføyningssaken mot Haram Kraft AS. Foreningen «Nei til vindkraftverk på Haramsøya» (NTVH) fikk ikke medhold i kravet om midlertidig forføyning, da lagmannsretten mente det ikke forelå sikringsgrunn.

Lagmannsretten baserte seg på særlig tre forhold: i) at arbeidene som gjenstår «ikke vesentlig vanskeliggjør forfølgningen eller gjennomføringen av kravet», ii) at NTVH ikke har «et rettslig krav som kan kreves beskyttet i medhold av tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav a» ved en «eventuell etterfølgende ny behandling av konsesjonsspørsmålet», og iii) at anleggsarbeidene vil skape «liten eller ingen uopprettelig skade» på Haramsøya. I forbindelse med faren for skade viste lagmannsretten til tilbakeføringen av forsvarets skytefelt på Dovrefjell til sin opprinnelige tilstand.

På tross av at de nå har tapt i to rettsrunder, holder NTVH fast ved påstanden om at vindparkens anleggskonsesjon er ugyldig. Foreningen møtte derfor staten i Sunnmøre tingrett 22. – 24. mars. Tingrettens dom er ventet i slutten av april.

Motvind Norge fikk ikke medhold i krav om midlertidig stans av vindkraftutbyggingen på Vardafjell
Motvind Norge (MN) begjærte 13. mars 2020 midlertidig forføyning om stans av utbyggingen av vindkraftverket som er under utbygging i Rogaland av Vardafjell Vindkraft AS. Siden forføyningsbegjæringen bygget på et hovedkrav om at konsesjonene i saken var ugyldige, trådte staten ved OED inn som partshjelper for Vardafjell Vindkraft.

MN argumenterte med at konsesjonene var ugyldige fordi de angivelig er gitt i strid med Grunnloven § 112 om retten til et sunt miljø og energilovens § 3-1. At konsesjonsvedtakene var i strid med Grl. § 112 begrunnet foreningen med at bestemmelsen beskytter «lokalt miljø og folkehelsen», og at energimyndighetene ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til natur og miljø når «[a]real båndlegges før støymålinger er foretatt» og utbygger selv velger ut områder for utbygging. De argumenterte videre med at energiloven ikke gir hjemmel til «rent overskuddsproduksjon, jf. og Grl. § 113», noe de tilsynelatende mener vindkraftverket vil føre til.

Jæren tingrett lot seg imidlertid ikke overtale, og det avgjørende for rettens beslutning om å forkaste forføyningsbegjæringen 5. juni 2020 var at det «ikke [er] sannsynlig at konsesjonsvedtaket og de tilhørende vedtakene er ugyldige». At energiloven § 3-1 skulle gi grunnlag for en slik slutning avfeies relativt enkelt, på bakgrunn av at «ordlyden i bestemmelsen [ikke] stiller noen begrensninger som anført». I forbindelse med Grl. § 112 påpeker retten blant annet at «det er vanskelig å forestille seg hvilken praktisk betydning bestemmelsen kan få som en absolutt skranke mot et offentlig vedtak, fordi grunnleggende miljøhensyn uansett skal omhandles i saksbehandlingen og i skjønnsutøvelsen. Dersom slike hensyn ikke er tilstrekkelig utredet, eller oversett i skjønnsutøvelsen, vil den praktiske konsekvensen være at vedtaket kan være ugyldig som følge av saksbehandlingsfeil eller myndighetsmisbruk, og ikke som følge av grunnlovsstridighet».

Vi har tidligere knyttet noen bemerkninger til spørsmålet om Nei til vindkraftverk på Haramsøya har søksmålskompetanse. Dette er et spørsmål som vil være av interesse ved likende søksmål og forføyningsbegjæringer med mål om stanse utbyggingen av vindkraftverk og annet. I denne saken foretok tingretten på eget initiativ en vurdering av om Motvind Norge hadde søksmålskompetanse, og kom med følgende uttalelse som kan være av mer generell interesse:

«Slik vedtektene er formulert, oppfatter retten Motvind Norge som en protestforening mot utbygging av vindkraftverk i Norge. Dette er likevel ikke til hinder for at foreningen har søksmålskompetanse. Særlig i lys av det landsdekkende nedslagsfeltet til foreningen, antall medlemmer og foreningens struktur, mener retten at Motvind Norge har adgang til å fremme denne begjæringen om midlertidig forføyning. Foreninger som Motvind Norge bidrar til offentlighetens og domstolenes kontroll med forvaltningen. Det er imidlertid en tynn linje fra å gjøre dette, til å bruke domstolene til å få blest om en politisk sak. […] Det er på det rene at man ikke kan reise søksmål for å få en vindkraftkonsesjon opphevet eller endret fordi man er uenig i vindkraft. Noe slikt vil ikke være et rettskrav som domstolene kan behandle, jf. Rt-1980-569 (Alta). Den politiske debatten og gjennomføringen av politikken foregår utenfor domstolene. Domstolenes rolle er å våke over at rettsreglene blir avklart og respektert

FRA UTLANDET

 

Fransk vannkraft kan bli helnasjonalisert
Det har gjennom flere år pågått diskusjon mellom franske myndigheter og EU kommisjonen om eierskapet til de franske vannkraftressursene. Systemet i Frankrike innebærer per i dag at alle vannkraftanlegg over 4,5 MW kapasitet driftes i henhold til statlige konsesjoner, hvorav over 80 % innehas av det statlige selskapet EDF og ca 15 % av det private selskapet Engie. Kommisjonen har ment at denne situasjonen kan være i strid med konkurransereglene og at sektoren bør åpnes opp for konkurranse. Franske myndigheter har på sin side bestridt dette og holdt fast ved at statlig eierskap er et viktig verktøy for å bevare og videreutvikle vannkraftsektoren.

Diskusjonen mellom kommisjonen og franske myndigheter henger sammen med vurderinger om mulig delprivatisering eller oppsplitting av EDF i henhold til de ulike virksomhetsområdene (kjernekraft, vannkraft og annen fornybar virksomhet). I februar i år kom det uttalelser fra franske myndighetspersoner som tilsier at full nasjonalisering av vannkraften gjennom 100 % statlig eierskap synes å være et av de foretrukne alternativene. En slik nasjonalisering vil i tilfelle kunne reise mange av de samme spørsmålene som nasjonalisering av eierskapet til kraft i Norge, og som tidligere er omtalt av Kluge. Dersom franske myndigheter kommer til enighet med kommisjonen om en løsning i saken, vil dette dermed kunne ha rettslig interesse også for vurderinger om eierskapet til norske kraftressurser. Siste ord i saken er foreløpig ikke sagt.