Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Kameraovervåkning

Søkelys på kameraovervåking – ulovlig overvåking kan koste dyrt

Vi opplever en økende mengde henvendelser om hvordan lovlig kameraovervåking kan gjennomføres. Hvis du ikke allerede har gjort det, er det fornuftig å ta en ekstra runde for å se om din virksomhet etterlever krav i lov og forskrift.
Arbeidsliv og offentlig sektor Arbeidsrett/personvern

Hvorfor bør du bry deg om kameraovervåking?

Utviklingen de siste årene tyder nemlig på en dramatisk økning i gebyrer for brudd på regelverket. I tillegg kan du risikere at ulovlig kameraopptak ikke kan brukes som bevis i en rettssak, f.eks. mot en ansatt i en oppsigelse eller mot kriminelle som ødelegger eiendom eller stjeler.

Tidligere i år ble et selskap ilagt et gebyr på omtrent 100 millioner kroner fra datatilsynet i den tyske delstaten Niedersachsen, med grunnlag i brudd på GDPR. Selskapet overvåket ansatte ulovlig på et sentrallager.

Selv om det norske Datatilsynet ikke har gått like hardt ut, er det nylig gitt flere gebyrer: Coop Finnmark fikk et gebyr på kr 400 000 for ulovlig utlevering av et kameraopptak. Basaren Drift fikk kr 200 000 for ulovlig overvåking av restaurantlokaler.

I tillegg til at det kan bli dyrt å trå feil, er det naturligvis viktig å følge reglene som gjelder for kameraovervåking. Manglende lovlighet og transparens, kan skape både irritasjon og tillitstap blant kunder og ansatte.

Hva slags regler gjelder for kameraovervåking?

Regulering av kameraovervåking er stykkevis oppdelt: EUs personvernforordning, GDPR, regulerer all digital kameraovervåking, og gjelder som norsk lov. Dersom arbeidstakere overvåkes av arbeidsgiver, må også arbeidsmiljølovens krav til prosess og andre vilkår (saklighet og forholdsmessighet) oppfylles. Den tredje reguleringen er en egen forskrift som har særskilte krav til overvåking i virksomheter.

Våre praktiske tips for å sikre lovlig overvåking

  1. Vit og beskriv hvorfor du overvåker
    Altfor mange setter opp et kamera fordi det er «kjekt å ha», men verken bedriften eller de som blir overvåket vet helt klart hva opptaket skal brukes til. Prosess er viktig stikkord her: Diskuter med ansatte og tillitsvalgte hva du trenger overvåking til. Nedfell i arbeidsreglement eller kvalitetshåndbok hva du bruker data til. Da demper du også potensielle konflikter som kan oppstå.
  1. Har du hjemmel eller tillatelse for overvåkingen?
    GDPR krever at du har en hjemmel for overvåkingen. Glem samtykke – det er nesten umulig å få til skikkelig. GDPR har imidlertid flere hjemler, og den mest aktuelle er såkalte «berettigede interesser»: Har du interesser av å overvåke, som veier mer enn interessene til de som filmes, vil du normalt kunne bruke overvåking.

    Arbeidsmiljøloven krever i tillegg at overvåkingen må være saklig og forholdsmessig. Du må altså først finne ut om du har et legitimt formål, begrunnet i virksomhetens aktiviteter (typisk å forebygge kriminalitet). Dernest innebærer kravet til forholdsmessighet at overvåkingen ikke må være for inngripende sett opp mot hva du ønsker å oppnå. Det er f.eks. neppe tillatt å overvåke garderober og spiserom.
  1. Du må informere om hvorfor og hvordan du bruker opptakene
    Det skal varsles om kameraovervåking, og de som blir filmet må bl.a. vite hvem som overvåker, formålet med overvåkingen og hvilken hjemmel som brukes for lovlig overvåking. Informer om kameraovervåkningen med et tydelig skilt, med enkelt tekst som beskriver hva du gjør.
  1. Skaff deg rutiner – og dokumenter dem
    Sørg for skikkelig dokumentasjon og rutiner: Går det først galt, vil både Arbeidstilsynet og Datatilsynet be om å få utlevert skriftlig materiale som kan påvise at bedriften har hatt en prosess og vurdert lovligheten av overvåkingen. Det nytter lite å fortelle om hvor flinke dere er, hvis det ikke kan bevises gjennom en god, dokumenterbar beskrivelse.
  1. Ikke lagre lengre enn du har lov til
    Du skal ikke oppbevare opptak lengre enn det som er nødvendig. I utgangspunktet må du regne med å slette opptaket innen en ukes tid. Hvis det er sannsynlig at opptaket vil bli utlevert til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, kan opptakene oppbevares inntil 30 dager. En spesialregel for lokaler hvor det betales med kort og andre betalingsinstrumenter, gjør det mulig å lagre opptaket i inntil tre måneder – men det må alltid vurderes konkret om det er nødvendig å lagre det så lenge. Vi har jobbet med flere saker der virksomheter har oppbevart opptak ulovlig i lang tid – noe som fort ender i et straffegebyr.
  1. Ikke utlever opptak uten at du har hjemmel til det
    I utgangspunktet bør ikke opptaket sendes til andre med mindre det fremkommer i lov eller forskrift at det kan gjøres. Politiet vil også kunne motta slike opptak. Selv om det er også noen andre unntak, bør du utover dette be om samtykke til deling fra den personen opptaket gjelder.

Krever ikke alt dette både tid og ressurser? Joda, men hvis du synes det er kjedelig og dyrt å bruke tid på dette, bør du prøve hvor kjedelig det er å følge opp en prosess med Datatilsynet – og negative oppslag i media.