Gå til Hovedinnhold Gå til Navigasjon
Lyspære ill

Skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet 2021

Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2021 ble fremlagt i dag, 7. oktober 2020. Budsjettet bærer fortsatt preg av den pågående pandemien, men fokuset er i mindre grad myntet på direkte tiltak knyttet til virusutbruddet, og et større fokus på omstillingen av norsk økonomi for vekst og for det grønne skiftet.
Industri, handel og finans Skatt og avgift

De mest sentrale endringsforslagene for næringslivet

 

Kontantstrømskatt for kraftverk

Regjeringen foreslår å legge om grunnrenteskatten for vannkraftproduksjon slik at det gis umiddelbart fradrag (kontantstrømskatt) for nye investeringer, både for nye kraftverk, for reinvesteringer og for opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Forslaget sikrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, som i dag fremstår ulønnsomme for selskapene, nå bli lønnsomme også for selskapene.

Investeringskostnader skal kunne fradragsføres umiddelbart, istedenfor at investeringskostnader aktiveres og kommer gradvis til fradrag gjennom avskrivninger og friinntekt over en periode på inntil 67 år. Forslaget vil tilføre kraftforetakene betydelig likviditet ved at investeringsfradrag fremskyndes. Umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader sikrer at grunnrenteskatten virker nøytralt på investeringene, slik at lønnsomme investeringer kan gjennomføres.

Retten til umiddelbart fradrag gjelder i grunnlaget for grunnrenteskatt (37%), mens investeringer fortsatt må aktiveres og fradragsføres etter skattelovens alminnelige regler hva gjelder grunnlaget for alminnelig inntektsskatt (22%). Retten til fullt fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatt oppstår samtidig med aktiveringsplikten. Departementet varsler også et høringsnotat om bl.a. mulig rett til fradrag for alminnelig selskapsskatt i grunnlaget for grunnrenteskatt.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021. Dette innebærer at adgangen til umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader i grunnlaget for grunnrenteskatt får virkning for investeringskostnader som er aktiveringspliktige fra og med inntektsåret 2021.

Det er beregnet et provenytap for staten på kr. 800 mill. for 2021, men omleggingen regnes over tid som provenynøytral da fremtidige skatter vil øke tilsvarende.

Kildeskatt på betaling av renter og royalty/leie

Det foreslås å innføre kildeskatt på 15 pst. på betaling av renter, royalty og leie for visse fysiske eiendeler fra foretak med virksomhet i Norge til nærstående foretak i lavskatteland. Hovedformålet med forslaget er å motvirke at overskudd flyttes til lavskatteland gjennom feilprising av transaksjoner mellom foretak i samme konsern.

Med lavskatteland menes land med effektivt skattenivå lavere enn 2/3 av norsk skattenivå. Med nærstående foretak menes betalende selskaper som eies med minst 50% av mottaker av betalingen, eller at det betalende selskap eier minst 50% av det mottakende. Leiebetalinger gjelder leie av skip, fartøy, rigger mv, fly og helikopter er omfattet av kildeskatteplikten for royalty, som ellers omfatter betaling for bruk av immaterielle rettigheter.

Forslaget er noe endret fra det som tidligere ble sendt på høring, særlig ved at det nå fremmes et endelig forslag om kildeskatt betaling av royalty og leie, og ved at det skal være et generelt unntak fra kildeskatt for betalinger til mottakere som er reelt etablert i lavskatteland innenfor EØS.

Plikten til å betale kildeskatt skal oppstå i det året den norske betaleren har rett til fradrag for kostnaden (rente eller royalty/leie), uavhengig av om kostnaden faktisk blir betalt samme år. For finansiell leasing kan det oppstå kildeskatteplikt på renteelementet. For børsnoterte obligasjoner er det neppe særlig praktisk at låntaker og långiver er nærstående, men det er ikke foreslått noe unntak fra kildeskatteplikten for noterte låneinstrumenter.

Reglene gir opphav til nye spørsmål om avgrensning av royalty-begrepet. Som et praktisk viktig eksempel vil det ikke oppstå kildeskatteplikt hvis tilgang til en immateriell rettighet er nødvendig for at et produkt skal fungere, men hvor brukeren ikke får noen øvrige rettigheter til den immaterielle rettigheten. Det vil heller ikke oppstå kildeskatteplikt ved kjøp av en immateriell rettighet.

For å gi Skatteetaten og næringslivet noe tid til å innrette seg skal endringene tre i kraft 1. juli 2021.

Produksjonsavgift for fiskeoppdrett

Regjeringen foreslår en produksjonsavgift på oppdrett i sjø av laks, ørret og regnbueørret på 0,40 kroner per kilo.

 

De mest sentrale endringsforslagene for privatpersoner

Formuesskatt - økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv. og endringer i 

verdsettelsesreglene for bolig og næringseiendom

Regjeringen foreslår å redusere formuesskatten blant annet ved å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler mv. fra 35 til 45 prosent. Rabatten ble sist økt fra 25 til 35 prosent i forbindelse med revidert budsjett i mai.

Det foreslås i tillegg endringer i de såkalte sikkerhetsventilene for bolig- og næringseiendom. Regjeringens forslag vil gjøre det enklere og mer fordelaktig for skattytere å kreve formuesverdien nedsatt ved å dokumentere at verdien av boligen eller næringseiendommen er lavere enn den beregnede verdien. Forslaget innebærer at skattytere som velger å dokumentere verdien ved å bruke sikkerhetsventilen for bolig og næringseiendom, vil få de samme verdsettelsesrabatt som ved bruk av beregnet verdi. Dermed fjernes dagens forskjellsbehandling i verdsettelsen, som har vært til ugunst for skattytere som har benyttet seg av dokumentert verdi. Hva gjelder næringseiendom foreslås det at det skal være tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år – mot hvert år i dag.

Regjeringen foreslår å redusere verdsettelsesrabatten for dyre primærboliger. For den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner vil rabatten reduseres fra 75 til 50 prosent.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Redusert eiendomsskatt

Den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. Dette er i tråd med avtalen mellom regjeringspartiene og Frp om revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Naturalytelser

Regjeringen foreslår å øke den generelle beløpsgrensen for skattefrie gaver mottatt i arbeidsforhold fra 2 000 kroner til 5 000 kroner i året. Ved å kombinere det foreslåtte økte skattefrie beløpet for gaver med beløpsgrensen for skattefrie personalrabatter på 8 000 kroner, kan ansatte i virksomheter som omsetter varer eller tjenester, motta personalrabatter med verdier inntil 13 000 kroner i året skattefritt. Regjeringen foreslår videre å fjerne vilkåret om at gaver fra arbeidsgiver må gis som ledd i en generell ordning i bedriften.

Stortinget vedtok med virkning fra 2019 klarere regler for skattlegging av naturalytelser. De foreslåtte endringene vil gjøre reglene enda enklere og mer fleksible for arbeidsgivere og ansatte. Skatteetaten skal også få i oppdrag å se nærmere på den veiledningen som gis til næringslivet på dette området. Hensikten er at en slik gjennomgang skal bidra til å forenkle rapporteringen for gaver og rabatter.

De foreslåtte endringene i gaveregelen gjennomføres i forskrift med virkning fra og med inntektsåret 2021. Regjeringen foreslår også at influensavaksine og eventuelle pandemivaksiner dekket av arbeidsgiver, skal være skattefrie fra 2021.

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet

Hvis ansatte erverver aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet til underkurs, oppnås en fordel vunnet ved arbeid som i utgangspunktet er skattepliktig. Etter skatteloven § 5-14 første ledd kan det likevel, på nærmere vilkår, gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Regjeringen foreslår at den skattefrie rabatten ansatte kan få ved kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet, økes fra 20 til 25 prosent av markedsverdien av aksjen, samt at den maksimale skattefrie fordelen per ansatt i året økes fra 5000 kroner til 7 500 kroner. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.


De mest sentrale endringene på merverdiavgiftsområdet

Merverdiavgift på alternativ behandling

Regjeringen foreslår å oppheve unntaket i merverdiavgiftsloven § 3-3 for alternativ behandling. Både omsetning og formidling av disse tjenestene blir dermed merverdiavgiftspliktige. Regjeringen presiserer imidlertid at unntaket for helsetjenester i lovens § 3-2 kan innebære at enkelte typer alternativ behandling blir unntatt dersom de ytes av autorisert helsepersonell. Det foreslås derfor at der alternativ behandling inngår som

  1. en integrert og sammenhengende del av helsehjelp,
  2. som ytes av autorisert helsepersonell,
  3. uten særskilt vederlag for den alternative behandlingen,
  4. og der helsehjelpen er finansiert helt eller delvis av det offentlige,

er unntatt fra merverdiavgiftsplikt.

Det foreslås at endringen skal tre i kraft 1. januar 2021. I påvent av en pågående avklaring av hvorvidt enkelte nye personellgrupper skal kunne autoriseres i henhold til helsepersonelloven, foreslår departementet at forslaget for osteopater og naprapater først gjøres gjeldende for tjenester som omsettes eller formidles fra 1. juli 2021.

Merverdiavgift på kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

Regjeringen foreslår å oppheve unntaket for kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet. Det vil innebære at kun kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som er medisinsk begrunnet vil kunne omfattes. Regjeringen foreslår videre at et slikt unntak kun vil gjelde dersom tjenestene helt eller delvis finansieres av det offentlige. Et unntak fra finansieringskravet er på tannhelseområdet.  

Det er foreslått at endringene trer i kraft 1. januar 2021.

Endret tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri

Regjeringen foreslår å endre reglene for utstedelse av salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet, samt for verftsindustri. Konsekvensene av de foreslåtte regelendringene er at også periodiseringen/tidfesting av merverdiavgift vil endres. Gjeldende rett, slik den beskrives av Finansdepartementet, innebærer at entreprenører må fakturere krav, og dermed også avgiftsberegne, i samsvar med arbeidets fremdrift.

Departementet foreslår å endre bokføringsforskriften § 8-1-2a, der det legges opp til at plikt til å utstede salgsdokument kan utsettes til arbeidet er fullført. Dette skal gjelde uavhengig av hvordan partene seg imellom har avtalt fakturering. Likevel presiseres det at dersom entreprenør mottar en delbetaling som samsvarer med arbeidets fremdrift, så skal det utstedes salgsdokument for det mottatte beløpet.

Departementet presiseres at forslaget skal forstås slik at entreprenøren kan velge faktureringsmetodikk for hvert enkelt krav. Dette innebærer at noen krav vil kunne faktureres i tråd med fremdrift, mens andre krav faktureres først ved fullføring. Det er opp til entreprenøren selv å bestemme faktureringsmetodikk.

Forslaget åpner også for at allerede utstedte fakturaer kan krediteres. Det presiseres at adgangen til å kreditere fakturaer ikke må være foranlediget av at kravet er omtvistet. Det fremstår dermed som at entreprenøren ved kreditering kan endre avgiftsbehandlingen av enkeltkrav fra å være fakturert i tråd med «fremdrift» til å utsette fakturering til «fullføring».

Forslaget innebærer at «fullføring» vil utløse en ubetinget faktureringsplikt. Før dette har entreprenøren en rett, men ikke plikt, til å utstede faktura i samsvar med fremdriften. Departementet legger til grunn at arbeidet alltid skal anses fullført på det tidspunkt oppdragsgiveren tar i bruk kontraktsgjenstanden, men understreker at der enkelte deler av kontraktsgjenstanden fullføres på et tidligere tidspunkt enn resterende deler av kontraktsgjenstanden, starter fristen etter bokføringsforskriften å løpe for den fullførte delen. Det vises også til at «fullføring» allerede kan inntreffe ved overtakelses av kontraktsgjenstanden, selv om den ikke tas i bruk før på et senere tidspunkt.

Det er verdt å merke at forslaget ikke gir anledning til å utsette fakturering lenger enn til fullføring av arbeidet. Den usikkerhet som eventuelt har oppstått i tilknytning til om omtvistete krav i entrepriser må faktureres bør derfor bortfalle på det tidspunktet de nye reglene trer i kraft. Departementet er også klare på at de ikke ønsker å åpne for å utsette fakturering til omtvistede krav er endelig avklart. Dette til tross for at flere høringsinnspill mente at den foreslåtte regelendringen ikke er tilstrekkelig til å avhjelpe ulempen entreprenører møter ved omtvistede krav.