Mulig tilpasning av statsstøtteregelverket for å imøtese de økonomiske følgekonsekvensene av koronaviruset

Det vies mye oppmerksomhet til hvilke økonomiske tiltak som kan eller bør iverksettes for å begrense de negative ringvirkningene av koronaviruset, både i EØS og her i Norge. Flere løsninger til antatte finansierings- og likviditetsutfordringer er kommet frem i media. For eksempel at myndighetene skal være mer fleksible iht. innkreving av en rekke offentlige gebyrer og skatter. Eller at det offentlige rett og slett må gå inn med kapital i utsatte foretak eller næringer gjennom kriselån eller tilskudd.

onsdag 11. mars 2020 Av Bjørnar Alterskjær, Clemens Kerle og Henrik Nordling

Arbeidsliv og offentlig sektor Konkurranse-, EØS- og statsstøtterett Koronavirus

Her er det verdt å huske at EØS-avtalens regler om offentlig støtte stiller krav til om og hvordan offentlige myndigheter kan tilgodese foretak eller næringer gjennom ulike typer tiltak. Dette omfatter ikke bare rene subsidier i tradisjonell forstand, men enhver fordel som har de samme økonomiske effektene som rene pengeoverføringer. Det finnes omfattende retningslinjer vedtatt av ESA om når krisetilskudd eller kriselån kan ytes til bedrifter i forenlighet med EØS-avtalen, som fortsatt gjelder i dag.

Kommisjonens president Urusula von der Leyen ga på mandag uttrykk om at EU nå ser nærmere på hvordan statsstøttereglene kan tilpasses for å imøtese de økonomiske ringvirkningene fra koronaviruset. I denne forstand skal EU-kommisjonens avdeling for konkurranse, DG Comp, være i ferd med å vurdere mulighetsrommet og eventuelle tiltak. Det er ennå for tidlig å si noe om hvilke tiltak som eventuelt vil vedtas, men det er grunn til se hen på eksempelet fra finanskrisen som en mulig løsning.

I forbindelse med finanskrisen vedtok EU-kommisjonen i september 2008 spesialtilpassede retningslinjer for å utpensle hvordan og i hvilken grad kriserammede bedrifter kunne tildeles støtte. Behandlingstiden for å få godkjent en søknad, som vanligvis kan ta flere måneder, ble også eksplisitt behandlet og EU-kommisjonen bekreftet at de var i stand til å behandle søknader i løpet av 24 timer hvis nødvendig.

Kluge følger nøye med på utviklingen i EU-myndighetens arbeid med en eventuell innføring av en krisestøtteordning. Våre statsstøtteeksperter har omfattende erfaring knyttet til utforming av støtteordninger, herunder var senioradvokat Clemens Kerle i Kluge, involvert i utformingen og håndhevingen av kriseregimet da han jobbet i EU-kommisjonen.

Interrestert i flere artikler relatert til koronaviruset? Se denne siden for mer informasjon